Sosiale medier i mediemiksen: Kunsten å bli husket 

Hva vil du egentlig oppnå med markedsføringen din i sosiale medier? Spørsmålet virker enkelt. Likevel er det forbausende mange som hopper rett til spørsmål om format, plattform og publiseringstidspunkt – uten å definere hva det hele skal lede til. I denne artikkelen tar vi med oss Matprat og trekker ut noen viktige punkter fra webinaret “SoMe i mediemiksen”, som du også kan se opptak av.

Hva er målet ditt?

Det er tre overordnede mål som gjelder for de aller fleste virksomheter når de bruker sosiale medier: 

1. Du vil bygge merkevare 

2. Du vil skape leads 

3. Du vil selge – enten fysisk eller digitalt 

Dette er ankeret ditt. Uansett hvilke kanaler, formater og budsjett du har – dette er det du må holde fast i når du planlegger og prioriterer. 

Ikke la deg lure av tilstedeværelse 

«Vi må være på Facebook. Konkurrentene er jo der.» 

Det er en klassisk felle. Tilstedeværelse betyr ikke effekt. Ipsos SoMe Tracker Q1 2025 viser at 76% av unge mellom 18 og 29 år har en Facebook-profil. Men bare 47% bruker plattformen daglig. 

For Matprat, som ville treffe unge voksne, ble dette et viktig funn. Selv om målgruppen «er der», betyr det ikke at de faktisk bruker plattformen aktivt nok til å få gjennomslag. Snapchat viste seg derimot å være langt mer effektivt. Ved å kombinere Snap Ads med kreative linser og brukergenerert innhold, klarte Matprat å bygge et engasjerende univers – og faktisk nå gjennom støyen. 

Fra klassisk reklame til ekte engasjement 

Matprat ville bygge merkevare hos unge som hadde flyttet hjemmefra. De startet med annonser der en erfaren kokk, Cecilie, fremsto som en trygg bestemor-figur og viste hvordan man lager rimelig og enkel mat «dagen derpå». Produksjonskvaliteten var høy, og innholdet var profesjonelt. Men responsen uteble. Hvorfor? 

Posttester og målgruppeinnsikt viste at innholdet ble oppfattet som for polert. Det fremsto som en reklame, ikke som noe som naturlig hørte hjemme i Snapchat-feeden. 

Matprat gjorde da et strategisk taktskifte. De begynte å lage brukergenerert innhold: uformelle videoer filmet med mobil, der man snakker direkte til kamera, uten manus. Tone og uttrykk ble hentet fra målgruppens egen innholdsverden. 

Resultatene lot ikke vente på seg. I posttesten husket hele 45 % kampanjen, sammenlignet med 26 % i den første, mer polerte versjonen. 

Hva er egentlig brukergenerert innhold? 

Begrepet brukes ofte, men hva betyr det i praksis? For Matprat handlet det om å lage annonser som ikke ser ut som annonser. Som ser ut som noe vennene dine kunne sendt deg. Det er fortsatt produsert med kvalitet og hensikt, men uten det typiske reklamepreget. 

Kontrasten ble tydelig i kampanjen «Biff på brød». I den ene versjonen ble oppskriften forklart steg-for-steg, med smil og studio-lys. I den brukergenererte varianten snakker en person inn i mobilen og sier: «Hvis jeg først skal spise loff, så kjører jeg de på langs i brødmaskinen. Jeg har lagd biff på brød. Kul biff på brød.» 

Budskapet er det samme. Men responsen er en annen, fordi det føles ekte. 

Kanalvalg handler om mål – ikke magefølelse 

Det er lett å velge kanal basert på egne vaner, eller hva konkurrentene gjør. Men det er feil ende å begynne i. Et B2B-produkt som ClickUp kunne valgt LinkedIn, men fikk faktisk mer gjennomslag på TikTok. Politiet i Oslo bruker Facebook og Instagram for å nå bredt, mens Chanel bruker LinkedIn for å treffe kjøpesterke forbrukere – ikke bedrifter. 

Det handler om én ting: Å forstå hvem du skal snakke med, og hvor du faktisk treffer dem. 

Oppskriften på suksess 

1. Start med målet: Er det merkevarebygging, leads eller salg? 

2. Velg kanal basert på innsikt om målgruppen din, ikke vane 

3. Velg riktig taktikk: Brukergenerert? Influensere? Høypolert video? Finn ut hva som faktisk funker for din målgruppe. 

En relevant annonse føles ikke som reklame. Den får deg til å smile, nikke eller tenke: «Dette kjenner jeg meg igjen i.» 

Det er sånn du blir husket.