QA: Nøkkelen til et digitalt sluttprodukt som faktisk fungerer
Tenk deg at noen forsøker å donere penger til en god sak – men betalingsknappen er vanskelig å finne blant flere elementer som roper etter oppmerksomhet. Eller at teksten på mobil er så liten at du må zoome for å lese. Resultatet er alvorlig: tapt engasjement, frustrerte brukere og avbrutte prosesser. Med grundig kvalitetssikring allerede i designfasen kan vi unngå dette.

Hvordan oppstår feil?
Selv med et gjennomtenkt design og solid utvikling kan feil fortsatt oppstå. Nettsider er dynamiske, og mange faktorer – fra tekniske begrensninger til uventet brukeradferd – kan påvirke sluttresultatet. Her ser vi på noen av de vanligste årsakene til feil, og hvordan de kan unngås.
Mobil vs. Desktop
Hva som ser bra ut på en stor skjerm, kan være vanskelig å lese på en liten mobiltelefon. Uten tilstrekkelig testing på tvers av enheter, kan elementer som tekst, bilder og knapper bli uleselige eller utilgjengelige.
Dette kan virke som en selvfølgelighet – vi har hatt «mobile first»-standarden i mange år. Men det er fortsatt overraskende mange som ikke optimaliserer for mindre formater.
Modifikasjoner etter designleveranse
Det kan dukke opp nye krav eller ønsker etter at designet er levert, og hvis ikke endringene blir nøye vurdert og testet, kan de avvike fra det opprinnelige designet og skape uforutsette problemer i ettertid.
Man trenger ikke å være redd for å gjøre endringer etter designleveransen er ferdig, men det er best å vente med store endringer til etter produktet er lansert. Da har man ofte bedre tid på seg til å sørge for at elementene man legger til både passer inn der man vil ha det, og støtter hovedmålet med nettsiden.
Statiske designverktøy
Designverktøy som Figma gir en statisk fremstilling av hvordan ting skal se ut. Figma lar oss lage interaktive prototyper, men disse prototypene har sine begrensninger. Når designet blir interaktivt, påvirkes det av skjermstørrelser, nettleserbegrensninger og dynamiske innholdselementer, som ikke fullt ut kan simuleres i for eksempel Figma.
“Kan vi ikke bare rette feilen senere?”
Jo lenger du venter med å oppdage feil, desto dyrere blir det å rette dem. Hvis QA først gjøres etter lansering, kan det bety tidkrevende oppdateringer og dårligere brukeropplevelse underveis. En systematisk QA-prosess fanger opp feil tidlig, sparer tid og reduserer kostnader.
QA-prosessen – Hvordan sikrer vi kvalitet?
Samhandling og koordinering i QA-prosessen
En effektiv QA-prosess sikrer at alle involverte parter – designere, utviklere og testere – er tett koordinert. Ved å ha regelmessige møter og oppdateringer kan man raskt adressere endringer og misforståelser, noe som bidrar til å forhindre feil før lansering.
Definerte mål og kriterier
Identifiser hvilke aspekter av designet som må testes, og hva som må være på plass for at løsningen kan godkjennes.
Arena for å teste
Bygg KitchenSink – en testside hvor alle komponenter og variasjoner kan gjennomgås systematisk.
Test komponenter enkeltvis
Gå gjennom hver innholdsseksjon enkeltvis og undersøk variasjoner i form av bredde, farger og andre justeringer. Og enda viktigere, fungerer den slik den var tiltenkt?
Sammenlign implementasjon med designsystem
Bruk inspiseringsverktøy for å sjekke om avstander, farger og typografi stemmer overens med designspesifikasjonene.
Test responsivitet
Skalér vinduet og sjekk hvordan elementene tilpasser seg ulike skjermstørrelser og enheter.
Hvorfor investere i QA?
En gjennomført og grundig Quality Assurance (QA) er nøkkelen til et solid sluttprodukt. QA handler ikke bare om å rette feil, men om å sikre at det ferdige produktet er i samsvar med designet, gir en konsistent brukeropplevelse og fungerer optimalt på tvers av enheter og skjermstørrelser. Uten en dedikert QA-prosess kan inkonsekvenser mellom design og implementering svekke merkevaren, påvirke brukervennlighet og i verste fall føre til merarbeid og ekstra kostnader på sikt.